1 år har gått

Det har allerede gått 1 år, og jeg sørger fortsatt over turen. Jeg var megamotivert og hadde skyhøye forventninger. Noe av det som plager meg allermest er at jeg skuffet alle som bidro oss med penger. Selvom det ikke var jeg selv som ble dårlig, men kjenner på det fordet.

Første jeg leste på internett da jeg våknet dagen turen skulle starte var at en god venn gjennom mange år hadde død. Ikke verdens beste start på et eventyr, men jeg skulle gå for han.

Maria ble dårlig og sleit med å gå oppover, som resulterte i at hun hadde ikke sjans til å klare følge de planlagte dagsetappene. Det ble selvsagt psykisk veldig vanskelig for meg, men jeg visste jo hun ikke kunne noe for det.

Det føltes ikke riktig å fortsette alene. Jeg håpet vi skulle kunne gå ut igjen etter en liten stund. Plutselig har det gått 1 år.

Det er dager jeg våkner i angst for jeg er redd for hva dere tenker om meg nå. Etter alt dere bidro med til turen. Jeg føler jeg har skuffet dere alle, selvom jeg egentlig ikke fikk gjort noe med det.

Håper dere kan tilgi meg.

Neste sommer planlegger jeg en mini ekspedisjon for meg selv. Jeg skal ikke gå så langt, men jeg skal bo på ei koie i Finnemarka alene med to hunder. Det er hverken mobildekning eller innlagt vann. Primitive forhold i nydelig natur. Jeg har planer om å gå på overnattingsturer med koia som utgangspunkt. Utforske Finnemarka, som jeg er så glad i.

Å leve primitivt på en liten koie i skogen har vært en drøm i mange år. Kjenne på ensomheten, men trives med det.

Er det noe dere kunne vært interessert i å lese om her på bloggen? Jeg må gå et stykke for å kunne blogge, men er verdt det om jeg kan gi noe tilbake til dere.

Det er ihvertfall noe. Til jeg en dag setter mine føtter på Dovrefjell med et stort smil.

/Veronika

En kommentar om “1 år har gått

  1. Hei jenter!
    Jeg har et motto i friluftslivet: «Det er turen som er målet». Jeg synes ikke store prestasjoner og rekorder har noe med natur å gjøre. Hvis turen er målet, så er det da opplevelsene kommer, og at man blir beriket som menneske. Det vil man derimot ikke hvis man skal rekke et eller annet hele tiden. Skal man gå til et vann eller ei hytte for eksempel, så la dette være et «delmål». Da blir turen aldri misslykket.

    At dere har hatt en pause på 1 år, er helt greit. Dere hadde nemlig en god grunn, noe som mange ikke skjønner bæra av og ikke forstår. Det kan bli et press fra lesere og sponsorer, noe som gjør et brudd på turen enda mer til et nederlag. Men husk at det er en haug av folk der ute som skjønner dette, ikke bare de som ikke skjønner det. Dem kunne det være det samme med. Slike typer mennesker kunne ha godt av å være alene sammen med seg selv i ei koie i skogen – i lang tid. Det er derfor jeg en gang skrev bloggen «friute.no», som er tuftet på at friheten finner du ute, sammen med deg selv. Det skal ikke koste penger å nyte naturen heller.

    Men tro ikke at jeg tjener noe på den hjemmesiden, det har jeg gitt opp for lenge siden. Heller er det tvert i mot, og det gjør meg ikke en dritt lengre. Den er bare et uttrykk for ting jeg vil dele med andre, fordi jeg synes det er viktig.

    Dere er inne på den rette veien, så sant det er rett det som jeg verdsetter. Fortsett i samme løypa, for dere er på vei i oppoverbakke. Ta gjerne en pause på noen måneder, men skriv et foreløpig avslutningsinnlegg først.

    Ikke glem at dere er mennesker, og lykke til videre!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s