Veronikas tur

Her kommer mitt innlegg og oppsummering av turen. 
Det er trist at ikke alt alltid går etter planen, men det er jo også litt meningen. Man kan ikke forutse alt som kan skje, til tross for gigapakke med førstehjelp. 

Mine utfordringer på turen har igrunn bare vært bagateller som ødelagt liggeunderlag, telt og lighter. Kroppen har selvsagt vært øm, men ellers fin. Ene kneet begynte å tulle i nedoverbakker. 

En av mine store utfordringer som jeg forutså var det å faktisk være på tur med noen andre enn en hund over lengre tid. Dette har gått utrolig bra. Uansett tungt, jævlig eller sure vi har vært har vi backet hverandre, tullet og ledd. Mye galgenhumor. 

Det psykiske har vært å være bekymret for Maria. Å være langt inni gokk imokk og hun skulle falle om. At det var noe skikkelig alvorlig, som Maria nevner i sitt innlegg. Det var vanskelig å ikke bare kunne fikse det med mitt fantastiske førstehjelpsutstyr. Det var utrolig trist at Maria brøyt. Jeg fikk en skikkelig knekk i teltet på kvelden da alt kom over meg. Heldigvis valgte jeg å sove på det og tusle litt videre. Bedre avslutte turen med et smil enn tårer. 

Ellers har turen vært veldig fin for meg. Yukon og jeg har kommet veldig nære. Han har fått drøss av erfaringer som vil være viktig senere. Det var jo litt gambling å ta han med, siden jeg aldri har hatt han med på lengre turer enn en natt og da uten kløv. Heldigvis gikk det over all forventning! Han går til og med pent i nedoverbakker nå om jeg kobler halsbånd og gir kommando rolig. Utrolig stolt! Fin 2 årsfeiring med «valpen». 

Det lå is på vannet hvor enn jeg gikk. Så fiskestanga jeg drysset med var ikke til mye hjelp. Jeg sendte fiskeutstyret med Maria da hun dro. GJETT HVOR DET IKKE VAR IS? Jo neste leirplass, Storøyungen. 

Det er vel ikke så mye mere å si enn at jeg elsker Norge. Naturen gir meg utrolig mye, og jeg gleder meg til Maria og jeg skal fortsette turen. Vi har ikke gitt opp, ting ble bare ikke helt som det skulle i denne omgang. Mestring føler man uansett. Jeg står ved det at friluftsliv med en dose telt og bål forbedrer helsen, for min del spesielt psykisk. Jeg må ut igjen fort! 

Hvil i fred Vegard. Jeg har tenkt på deg hele turen. Mange fine minner har vi. Du var en virkelig god person. Kunne ønske jeg fikk se deg igjen, men hvil nå. 

/Veronika 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s